Askim Entrepenør

Fra nyhetsarkivet

Møllebrua ved Sagelva

Svette, våte klær, brennevin, stekt flesk, nysmurt seletøy og hest. Dette var lukten av den industrielle perioden i Strømmen den gang da hundrevis av plankekjørere passerte Møllebrua med hester og hengere, fullastet med plank og tømmer på vei til Christiania.

Den kraftfulle elva

Strømmensagas vanndrevne sag demonstreres hver helg gjennom sommeren.

Sagelva i Strømmen har en industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1300-tallet, da vannkraften i elva ble brukt til å male korn med kvernsteiner. Mølleteknikken ble forbedret gjennom tidenes løp og rundt 1850 var det hele fem store møller ved Sagelva. Mølledriften foregikk helt frem til 1960-årene.

Den verdifulle vannkraften ble også tatt i bruk til å drive mellom 20-30 sager ved hjelp av vannhjul. Produksjon av planker var hovedvirksomheten i førindustriell tid (1300-1860), og ble den viktigste næringen ved siden av jordbruket. Lokale bønder og husmenn ble brukt som arbeidskraft, og da arbeidsmengden økte ”i gode tider” kom det plankekjørere langveisfra.

I 1860 ble sagbruksprivilegiene fjernet, og dampmaskinene moderniserte sagbruksindustrien. Vannsagenes tid var forbi, men den industrielle perioden skjøt nå fart, og familien Ihlen og Strømmens Værksted skulle komme til å ha mye å si for historien fremover.

Langs den to kilometer lange strekningen som Sagelva renner gjennom Skedsmo, har det blitt produsert alt fra vedkomfyrer og grammofonplater til gigantiske propeller, i tillegg til trikker, tog, busser, biler og motorvogner for jernbane. I 1952 hadde Strømmens Værksted levert rundt 45% av Norges Statsbaners tog. Det var også på Strømmen stasjon at et damplokomotiv slo saltomortale og landet oppå ryggen til toget på sidesporet så tidlig som i 1888, noe som nesten garantert aldri har skjedd noe sted ellers i verden.

Viktig med ny bro

Med så mye historie, kan det være lett å glemme hvordan det hele startet. Derfor er det utrolig bra at Strømmen har ildsjelene i Sagelvas Venner. Disse har tatt tak i den eldste delen av Sagelvas historie og bygget opp Strømmensaga og den lille mølla i Mølleparken. De har også hatt en del å si når det kommer til Møllebrua.

Fredag 25.august var det et stort publikum samlet ved den nye Møllebrua i Strømmen. Ordfører Ole Jacob Flæten kom for å åpne broen, og han kunne fortelle at det hadde vært høyst nødvendig med en ny bro.

–Vi hadde litt trøbbel med Statens Vegvesen for å få kjørt ting ned til Mølleparken. Vi fikk høre at den gamle broa ikke tålte noen ting, og at vi derfor ikke fikk lov til å kjøre over den med en Mazda og henger engang. Så da vi i samme øyeblikk så en traktor på 7 tonn kjøre over broa, ble jeg livredd for om broa ville holde. Den gjorde det, men det var nødvendig å få en ny bro, kunne ordfører Flæten fortelle under talen sin ved åpningen av Møllebrua.

Den forrige broa ble bygget i 1921, og ville dermed ha hatt 100-årsjubileum om 3-4 år. Det at den ikke var godkjent for vekten av bil og henger, gjorde jobben tungvint for Sagelvas Venner. De opererer med mye tungt verktøy og materiell, og dette måtte bæres ned til Mølleparken. Kommunen vet å sette pris på det arbeidet som blir gjort i Mølleparken, og ønsket å løfte frem anlegget i Sagelva langs den mye brukte turveien. Dermed innvilget de penger til ny bro, og denne broa tåler nå hele 12 tonn.

Ordfører Flæten fortsatte talen sin med å anbefale folk å ta turen til broen på kvelden slik at de får se den flotte belysningen den nye broen har fått. Etter å ha lest diktet Broenes Skjønnhet av Rolf Jacobsen, kunne snoren sages, og dermed var Møllebrua åpnet.

Lederen av Sagelvas Venner, Svein O. Arnesen, og ordfører Ole Jacob Flæten åpner Møllebrua med sag.

Svein O. Arnesen, lederen i Sagelvas Venner, er godt fornøyd med den nye broen.

– Den nye broen er pen og funksjonell, og de grønne og stygge kablene som hang på nedsiden er nå fjernet. Men det viktigste med broen er imidlertid at den er trygg og funksjonell for syklister og fotgjengere som krysser broa, uttaler han under åpningen av Møllebrua.

Fra hest og slede til fotgjengere over Møllebru

Steinar Bunæs fra Sagelvas Venner kan mye om Sagelvas lange historie.

Steinar Bunæs er kanskje den blant Sagelvas Venner som kan mest om Møllebruas historie og trafikken over den.

–Dette er den opprinnelige veien. Oppover langs elva var det tømmer og planketransport, og etterhvert ble dette den viktige forbindelsen herfra og opp til Strømmen Stasjon, forteller han.

–Det var så mye hester, -man mener at det var 3000 hester som gikk i den trafikken, og 400 mann. En mann kunne kjøre mange hestelass. Han bant fast en slede bakpå den første og kunne ha opptil fire eller fem med seg han alene. Da han kom tilbake var det nytt lass lesset opp, og en ny transport stod klar med friskt mannskap og friske hester.

Han tilføyer at den første saga kom til området i 1520, så nå er det ikke lenge til det kan feires 500 års jubileum i sagvirksomheten.

Nå er det snart høst, og Sagelvas Venner er ferdig med sommerens åpne sag- og kverndager, men dette starter opp igjen neste sommer. I mellomtiden kan vi nyte den flotte belysningen rundt Møllebrua i høst- og vintermørke.

Et morsomt prosjekt

Da Askim Entreprenør skulle bygge den nye Møllebrua, var det noen utfordringer knyttet til vannstanden i Sagelva. Dette ble løst med fangdammer, flytebrygger for tilkomst fra den ene siden til den andre, en aluminiumsbåt og redningsbøyer for å oppfylle kravene til HMS. Dessuten måtte landkarene prosjekteres om pga fjelldybdene. En havnestreik i Gøteborg og logistikkproblemer i Kina gjorde dessuten at leveringen av kinesisk forblendingsstein ble forsinket.

–Havnestreiken førte til noen forsinkelser, men selve monteringen gikk raskere enn forventet slik at forsinkelsen dermed ble mindre enn først antatt. Alt i alt var dette et morsomt prosjekt, og broen ble fin. Vi hadde også en god dialog med Sagelvas Venner, forteller assisterende prosjektleder Kari-Lise Ruud.

Askim Entreprenør stod også for noe av uteområdet rundt broen. Det ble blant annet satt opp benker i samme stein som forblendingen på broa.

–Dette er nå andre broen vi bygger over vann, i tillegg til jobber vi tidligere har utført som f eks moloer og brygger, legger prosjektleder Jørn Regin Jaucis til. Han er også takknemlig for erfaringen med å jobbe i og med et så uforutsigbart element som vann, da det er vesentlig mer utfordrende enn å bygge på land. Askim Entreprenør AS har tidligere bygget Grislingås bru, i tillegg til flere landbaserte broer.

 

Galleri med før- og etterbilder. Trykk på bildene for å se de større.